Fikk skogsjobb allerede under studiene

– Skogbruket er en svær og viktig næring. Det vi gjør har stor betydning for kulturlandskapet, sier Gudmund Botnevik (29) som fikk seg jobb hos Fritzøe Skoger i Siljan, Telemark, allerede mens han var student ved NMBU på Ås.

Han begynte i en prosjektstilling, men har nå fått fast stilling i Telemarksbedriften. Også kona, som han traff under studiet, fikk jobb samme sted, så da masteren var bestått, flyttet begge to til Telemark, fikk seg husvære og kastet seg ut i en travel jobbhverdag.

På fritiden jakter Gudmund på hare, hjort og rådyr sammen med beaglen, Ella – blant annet på terreng hos arbeidsgiveren.

Variert og utfordrende

– Dagene er varierte. Jeg får stadig utfordringer, blant annet gjennom nye krav til skogbruket, noe som gjør at jeg må bruke mye av det jeg har lært for å få til et skogbruk som fungerer inn i framtida, forteller Gudmund.

Han jobber med næringsutvikling og skogbruk og må se langt fram.

– Jeg planlegger tynning, markberedning og planting av skog. Vi må beslutte hvilken skog vi skal hogge og hvilken type vi skal få opp igjen. Avgjørelsene vi tar i dag påvirker neste generasjon. Dette er viktig, fastslår han.

Med tiden skal de flytte til skogseiendommen på Hurum, der kona hans kommer fra. Erfaringene de bygger nå, kommer godt med.

Arbeid i hele landet

Samtlige av Gudmunds medstudenter har fått seg jobb i skogbruket.

– Hver eneste kommune i dette landet har skogsarbeid i en eller annen form. I mindre strøk er skogbruk som næring mer spredt utover, men da har man gjerne en skogbruksrådgiver med ansvar for flere kommuner. Folk til å utføre det fysiske arbeidet må de uansett ha. Mulighetene er mange, fastslår Gudmund, som tidlig bestemte seg for å satse på skogbruket.

Han vokste opp på et melkebruk på Vestlandet som yngstemann i en søskenflokk på fire – likte å drive med ved og motorsag og søkte seg først inn på naturbruk på Stend Vidaregående skule i Bergen. Deretter gikk veien videre til skogfag på «Saggrenda» ved Kongsberg videregående. Han ville ta fagbrev som skogsmaskinfører. Etter et siste år med VG3 påbygg i Bergen, søkte han seg så til Ryfylke og Søndenaa Skogsdrift for å gå i lære.

Studier ved NMBU

– Vi var stasjonert i brakker ute i skogen og kjørte lastbærer, hogstmaskin og gravemaskin. Motorsaga var også hyppig i bruk. Det var helt topp! Innimellom kan jeg savne det litt. Å flytte tømmer gjør at du ser raske resultater av arbeidet, noe som er motiverende.

Så snart Gudmund hadde fått fagbrevet og fullført førstegangstjenesten i Indre Troms, søkte han seg inn på skogfag ved NMBU. Han kjente flere som hadde gjort det samme.

– Studiet var veldig artig. Jeg hadde egentlig bare tenkt å ta en bachelor, men endte opp med master, noe jeg ikke har angret et sekund på! 

Fagbrevet viktig

Masteroppgaven hadde prising av sagtømmer hos Fritzøe Skoger som tema – og her ble han altså tilbudt jobb ett år før han var ferdig med studiene. En ytterligere bonus var det at kjæresten fikk jobb samme sted.

Ifølge Gudmund tilbyr ni videregående skoler skogbruk som fag. For egen del er han veldig glad for at han tok fagbrevet, selv om det ikke er en forutsetning for å ta skogstudier på universitets- og høyskolenivå.

– Jeg ville ikke ha vært fagbrevet foruten. Det var utrolig lærerike år og jeg bruker kunnskapen i jobben i dag. Men maskinkjøringen får jeg jo ikke, noe jeg kan savne innimellom, smiler han og legger til at utstyret ved de videregående skolene er oppgradert, noe som er viktig for framtidige maskinførere.

Godt arbeidsmarked

I tillegg til NMBU på Ås tilbyr to andre universiteter i Norge skogstudier. Det er Universitet i Innlandet, studiested Evenstad (Østerdalen), og det nyeste tilskuddet ligger i Steinkjer og er en del av universitetet Nord.

– Arbeidsmarkedet innen skogbruk er bra! Er man dessuten villig til å være fleksibel i forhold til bosted, får man jobb. Det er sikkert, smiler Gudmund.

Og for den som vil bo i distriktet, er dette virkelig spot on.